Ole har hektiske dager i Denver

Om noen få måneder er det et år siden Ole B. Ramsnes satte kursen for USA og University of Denver. I dette brevet fra over dammen, forteller han om hvordan det første året med skole og golf har vært. Mange spennende utfordringer, og ikke minst krevende, er fasiten. Og nå gleder han seg til å sette kursen mot Norge og Stavanger til sommeren.

Hør hva han har å fortelle!  

Heisann!

Livet i USA, som golfspeler for University of Denver, har vært fantastisk kjekt så langt, men mye tøffere enn eg hadde forstilt meg. Nå hadde eg kanskje ikkje mentalt innstilt meg skikkelig på livet som fulltids student med 20-25 timer trening i ugå, så det bidrog nok litt te sjokket eg fekk i begynnelsen. Karakterene va litt bob-bob te å begynna me, te tross for endelause timer på biblå, men det ordna seg fint ette kvert. Nå som me har bevegt oss inn i det tredje og siste quarteret av året, har det blitt litt mer system i sakene.

Sammen med gode lagkompiser i forbindelse med en turnering.

Ukene her borte starte me fysisk trening 0600 mandag morning, og den har me kver mandag, onsdag og fredag. Den vare te 0700, mens skolen begynne 0800 kver dag. Eg har to fag kver dag, og kvert fag vare 2 timer, så e ute av klasserommet 1200 kver dag. Då e det lunsj og kleskifte, før trening begynne 1330. Då gjør me mye forskjellig, men stort sett rekke me trena på di fleste delene av spelet. Det e alltid någe coach bestemt på forhånd at me ska gjør, men store deler av tiå får me velga sjøl ka me vil gjør. Det hende me spele på banen i treningstiå, men stort sett e det terping på rangen eller nærspel som gjelde. Me har ikkje trening i helgene, så då spele me ofte 18 eller 36 hål. Trening e ferdig mellom 5-6, og då e det rett hjem te middag, før lekser står for tur. Det e ikkje alltid liga fristane å åpna bøkene, men eg har erfart at alternativet e langt verre.

Banene me spele e veldig bra, enten det e trening eller konkurranse. Banene e veldig annerledes designa og satt opp enn di e i Norge, som gjør at man bler tvungen te å spela litt annerledes golf. Alle pinneplasseringer e i hjørnene, me tjukk røff og bunkre som beskytte rundt. Så i motsetning te Norge, kor man stort sett sikte på pinnen, e man nødt å tenka seg om to ganger før man slår, og ofte plassera ballen på den sikre siå. Og då bler det fort te at di goe slagå e 5 meter fra pinnen istede for 2 meter, og då bler det vanskeligere å rulla i birdiene.

Me spele 12-14 turneringer i året, som kan hørras ganske lite ut. Men me ein fullvoksen mengde skolearbeid som ska gjørs, og faktumet at eg faktisk e hjemma 4-5 mnd i året, så kan eg garantera at det bler mer enn nok turneringer. I år har me spelt mange kule turneringer, og møtt veldig god motstand. Me spele stort sett mot lag ranka topp 40 i USA, og di vett kossen di ska få ballen i hålet.

Laget vårt har prestert langt ifra det me hadde håpt på. Formatet me spele e 5 stk reise te kver turnering, alle spele slagspel på sin egen ball, og di 4 beste scorene telle kver runde. Me andre ord, laget e avhengig av at minst 4 av 5 spelere har ein bra dag for å ver høgt på resultatlistå. Me har hatt flere turneringer kor 1 eller 2 spele bra, mens resten slite eller spele middelmådigt, og då funke det heller dårlig. MEN, ette ein lang sesong me mye slit og lite betaling for strevet, va me alle overraska og overlykkelige når me vant Sunbelt Conference Championship 2011, som e den største turneringen i vår «Region». College golf e litt merkelig satt opp, fordi laget kan spela dårlig i 6 mnder, men det har lite å sei så lenge man vinne Conference. Og det som jore det ekstra kult va at me spelte bra, og ikkje di andre som spelte dårlig. Seieren tar oss te Regionals, som i følge di andre på laget e ganske stort her borte. Der møte me 8 andre lag, og topp 2 der går te nationals, som bler sendt på TV. Regionals bler spelt 19.-21. mai, og det ska bli spennande å se kossen me gjør det der.

Utenom golf og skole e det masse kjekke ting å gjør. Skolen ligge 15 minutter i bil fra downtown Denver, og der e det alt fra museer (må ærlig innrømma eg har holdt meg unna di så langt) te shoppingsentere te fine spisesteder. Me e ein gjeng på ca 25 norske som går på University of Denver, og alle e veldig hyggelige. Der e det ein goe mix av skiløpere, golfspelere og regelrette livsnytere. I helgene, hvis me trenge ein pause fra både skole og golf, kan det ver godt å dra på restaurant og så stikka se ein film eller ta seg ein liten fest. Utelivet e dessverre begrensa te di over 21 år her borte, men det e sikkert bra for både karakterene og golfen.

Ette 6 måneder sammenhengane på «feil side av dammen» ska det bli godt å komma hjem te norsk sommer. Sjøl om eg leve drømmen i Denver, e det del ting i Norge som e sårt savna. Norsk mat, det norske språket, venner & familie og fri fra skolemaset e någen av tingå eg ser fram te i sommer. Ikkje minst ska det bli interessant å spela turneringer i Norge og Europa, så eg får målt om det har blitt någen utvikling golfmessig her borte.

Håbe alle SGK’s spelere ser fram te sesongen liga mye så meg, og har fått vekk alt støvet fra køllene. Ser spesielt fram te lag-NM på hjemmebane, bler uten tvil et av årets høydepunkter!

Hilsen
Ole